Hva vil du bli når du blir stor?

Troms og Finnmark har akkurat nå 9 000 elever i videregående opplæring. I løpet av de nærmeste månedene skal de gjøre viktige studie- og yrkesvalg. Etter denne høsten tar hver enkelt av disse unge sine veivalg i en landsdel som er annerledes enn da de startet skoleåret. Vi ser et taktskifte i utviklingen, fra å være en landsdel som tradisjonelt har eksportert sine ressurser i form av råvarer og kompetanse, til å bli en landsdel som i framtiden selv skal importere, utnytte og utvinne de samme ressursene. Det haster, og det haster ikke lite, med å skape en forståelse for dette taktskiftet og gjøre denne forståelsen til grunnlaget for svaret som neste generasjon gir når bestemor spør over julemiddagen.

Kan begrense satsingen

Allerede i fjor advarte Sparebanken Nord-Norge og flere av landsdelens forskningsinstitusjoner om at den lysende horisonten som både regjeringens nordområdemelding og Aker Solutions har skapt de siste ukene, kan formørkes. Det skjer hvis ikke erfaren kompetanse trekker nordover, landsdelens utflyttede kompetanse vender nesen hjem - og hvis den framtidige kompetansen velger feil retning. I konjunkturbarometeret for 2010 skriver forskerne at «Nord-Norge har størst mangel på arbeidskraft, og da særlig i en stor del yrker som krever høgskole og universitetsutdanning. Denne mangelen på kvalifisert arbeidskraft kan begrense satsingen i nord.» I satsingen som nå ligger foran oss, trenger vi noe mer enn pendlere. Nå er det slik at to prosent av de som jobber i Nordland, Troms og Finnmark har adresse lengre sør i landet. Tendensen blir sterkere jo lengre nord du kommer og jo tettere du kommer på petroleumsnæringen: I Finnmark har 14 prosent av de ansatte innenfor olje- og gassektoren adresser utenfor fylket.

Hente og skape kompetanse

Målet må være helt klart: Vi må jobbe for at satsingen i nord ikke blir begrenset fordi vi mangler kvalifisert arbeidskraft. Denne viktige jobben gjør vi både ved å dra kompetansen nordover og ved å skape kompetansen i nord. Vi trenger alle med verdifull petroleumskompetanse, men spesielt de mange med røtter i nord blir viktige når vi nå skal gå inn i neste fase av det som synes å bli en svært spennende utvikling i den petroleumsbaserte industrien. Den nordnorske bakgrunnen kan også være med å bidra til en god balanse mellom petroleumsnæringen og de øvrige viktige næringene i landsdelen: fiskeri, havbruk og turisme. Det er viktig å få erfaren kompetanse på plass for at landsdelens aktører innenfor olje- og gassnæringen skal kunne være konkurransedyktige i et marked preget av intens internasjonal konkurranse. Samtidig må vi ta inn over oss det faktum at alle som flytter nordover i år, er fem år eldre om fem år og ti år eldre om ti år. Det betyr kort sagt at jobben med å skaffe ingeniører, geologer og geofysikere til petroleumsindustrien i Harstad, Hammerfest, Tromsø og øvrige steder i landsdelen ikke gjøres i forbindelse med nyetableringer eller utvidelser, men er en jobb som må ha et langsiktig perspektiv.

Ikke et oljeblaff

Det vi ser konturene av gjennom den økte interessen for nordlige Norskehavet og Barentshavet er en ny industriell utvikling i landsdelen. Ingen av aktørene som allerede er på plass eller som har varslet at de kommer, har korte perspektiv. De har sett hva som skjer på Goliat, Skrugard, Snøhvit fase II, Stockman, og etter hvert Nordland VI og VII, Troms II og Barentshavet Øst. Det finnes nå en historisk mulighet for ungdom til å satse på en næring som tenker langsiktig, og det innenfor et felt som vil ha økende betydning i årene som kommer. Unge i landsdelen kan ta sikte på spennende og attraktive jobber med gode økonomiske rammebetingelser i en teknologisk ledende næring.

Historien må formidles

Front Exploration og andre aktører innenfor olje- og gassindustrien som allerede er etablert i landsdelen, må ta en aktiv rolle for å formidle dette budskapet. Det er ikke bare de 9 000 som nå går i den videregående skolen som må få høre den nye historien om Nord-Norge, men også de som kommer etter dem. Derfor er det et ansvar også for lærere i grunnskolen å fortelle om høsten 2011 og hvilke nye muligheter den skapte i nord. Svaret til bestemor Regjeringen kan legge rammene for økt verdiskaping i nord. Næringsaktørene kan tilby arbeidsplassene. Det er vi i landsdelen som må fylle rammene med riktig innhold og sørge for at noen vil oppsøke mulighetene. Regjeringen sier det slik i stortingsmeldingen «Nordområdene – visjon og virkemidler»: «Det er viktig at det lokale og regionale nivået er aktive med å definere mål for utviklingen i og forvaltningen av nordområdene, og selv utvikler politikk og virkemidler for å realisere mulighetene og håndtere utfordringene.» Det betyr at vi må ta et felles ansvar for at svaret til bestemor ikke sitter så langt inne. «Ja, klart æ har bestæmt mæ!»